1894 Hortens Turnforening Nystiftelse

Brødrene Ole og Oskar Bertelsen var hortensgutter og oppvokst på stedet, men hadde i flere år vært bosatt utenbys, hver på sin kant, og var som så mange andre ungdommer i denne tiden blitt ivrige turnere. Da de i begynnelsen av 90 årene flyttet tilbake til Horten, fant de det meningsløst at det ikke var noen turnvirksomhet i byen og ble enige om å forsøke å blåse nytt liv i bevegelsen. For å vekke størst mulig interesse for saken satte de i gang en pressediskusjon som ble åpnet med følgende artikkel i «Hortens Blad» for 17. oktober 1894 under merket «Olsen» og utarbeidet av de to brødre i fellesskap:

«Hvorfor har ikke Horten nogen turnforening? Her er mere ungdom i denne by end i de fleste byer af samme størrelse. Vi har flere mænd med kvalifikationer som lærere i gymnastik. Og vi har flere lokaler at turne i. Hvorfor har da Horten ingen turnforening? Er ungdommen her mere dau end andre steder? Hinsides fjorden er der en by af samme størreIse som vor omtrent. Der har i flere aar været en turn- forening, som er bleven omfattet med særdeles interesse. Er guttene saa mye sprækere hinsides fjorden da? Eller er vore interesser saa aldeles opslugte af flasker og piger at vi slet ikke har tid til at pleie vor muskeludvikling en smule? Aanei, der er nok noget andet som er iveien. Det er dette forbausende dybe klasseskille, som ødelægger de fleste foreningsforetagender her paa stedet - dette kastevesen som strækker sig helt ind i kirken og dikterer folk, hvor de skal sitte efter rang for Herrens aasyn. Men kunde ikke det gaa an, at vi mødtes alle samfundsklasser i denne interesse - at udvikle vore legemer, os selv og efterslægten til gavn? Naar vi hopper rundt derborte i turnlokalet i skjorterermerne og lerredsbuxer, da er vi allesammen ligemænd. Der kommer det kun an paa, hvem der har det største herredømme over kroppen. Men vi vil lære hinanden at kjende fra den gode side, og det vil gjøre sit til at indføre en bedre forstaaelse mellem samfundsklasserne. En yngre officer eller en anden dertil kvalificeret mand vilde gjøre sig fortjent til ungdommens taknemmelighed ved at sette sig i spidsen for dannelse af en turnforening her i byen. Lad os slutte os sammen gutter og faa istand en kraftig forening.» Dette var jo ganske drøy kost, men hensikten ble oppnådd. Ungdommen ble interessert, og allerede en uke senere rykket guttene inn følgende avertissement i byens aviser

Turnforening.
Alle der interesserer sig for dannelse af en turnforening her paa stedet, anmodes at møde paa folkeskolen fredag 26de d. m. kl. 8 aften. Møtet ble holdt i Folkeskolens sangværelse og hadde samlet ca. 30 deltakere. Ole Bertelsen ble valgt til dirigent og etter å ha redegjort for de grunnene han mente talte for å danne en turnforening, ble spørsmålet satt under diskusjon. Det var fremdeles delte meninger og flere hadde store betenkeligheter, ikke minst på grunn av den store stands- og klasseforskjell, som de mente var så karakteristisk for byen og som de fryktet for ville umuliggjøre noen større tilslutning. Men de fleste var begeistret for tanken, og innen man skiltes var det praktisk talt enstemmig besluttet å stifte Hortens Turnforening. Etter forslag av dirigenten ble det valgt en midlertidig bestyrelse med eldste tilstedeværende medlem, lærer Simon Strømme, som formann. Til øvrige styremedlemmer ble valgt:

• Ole Bertelsen – viseformann.
• Oskar Bertelsen -kasserer og sekretær.
• Johan M. GIende.
• Hans Hoel

Den nye forening ble meget godt mottatt i byens presse. Både «Hortens Blad» og «Gjengangeren» hadde redaksjonelle artikler i anledningen og anbefalte den på det varmeste til publikums gunst. «Hortens Blad» skriver den 31. oktober

Gymnastik- og Turnforening. Som bekjendt har vort Sted hidtil manglet en Gymnastik- og Turnforening, hvor der har været Anledning til for hvemsomhelst at blive Medlem, og det har vist af mange været følt som et stort Savn. En del Mænd havde derfor til sidstafvigte Fredag Aften indbudt til et Møde i Folkeskolen for at tage under Overvejelse, om der ikke skulde forsøges at faa en saadan Forening stiftet. Fremmødet var noksaa talrigt, og der var blandt de Tilstedeværende fuld Enighed om Ønskeligheden af Foreningens Stiftelse. Foreningen blev da stiftet og der indtegnede sig 30 Medlemmer paa Stedet. En midlertidig Bestyrelse paa 5 Medlemmer valgtes for at foretage de fornødne Foranstaltninger samt paa en snarlig afholdende Generalforsamling at fremkomme med Udkast til Love m. m. Det var ønskeligt at man vilde vise Foreningen saa megen Interesse at dens Bestaaen kunde sikres, og da der efter Forlydende også vil blive optaget passive Medlemmer , har enhver anledning til at træde støttende til. Vi vil derfor paa det bedste anbefale Foreningen til Folkets Velvilje.»

Og i «Gjengangeren» for 1. november 1894 heter det:«Turnforening dannet! ”I et Møde paa Folkeskolen Fredag den 26. Oktober stiftedes en Turn- forening her på Stedet. 30 unge Mænd tegnede sig straks som Medlemmer. En Komite paa 5 Medlemmer valgtes til at udarbeide Love for Foreningen, engagere instruktører, leie lokaler ect. Det var et ønske at foreningen maa blive omfattet med sympati og forstaaelse, saa den vil kunde vokse sig stor og sterk. Gymnastikens betydning for den enkelte som for samfundet er saa anerkjendt at nogen nærmere anbefaling fra vor side om at yde foreningen tilslutning vil være overflødigt” Kilde: ”Hortens Turnforening gjennom 125 år.”

Hortens Turnforening har siden nystiftelsen i 1894 vært drevet uten stans, borsett fra under annen verdens krig 1940 – 1945, dette på grunn av nasjonal idrettsstreik i Norge

Eldre Historie om Hortens Turnforening.

Hortens Turnforening er en av de eldste idrettsforeninger i landet, den ble stiftet 17 mai 1860, og er således den 6 eldste idrettsforening uansett idrett i Norge. Dessverre er de papirene som omhandlede nærmere enkeltheter om dens tilblivelse, kommet bort, men av forhandlingsprotokollen fra 1862 som fremdeles er i behold, fremgår stiftelsesdatoen med sikkerhet. Likeledes har man oppgave over de fleste av dens første medlemmer og stiftere

1860—1862 Hortens Turn- og Skydeforening. Inntil 1862 synes foreningen vesentlig å ha drevet gymnastikk og turn. Et skriv fra 1861 er imidlertid undertegnet ” For Hortens Turn- og Skydeforening”.Hvorvidt dette var foreningens offisielle navn på den tiden er uklart. Såvidt en kan se blir den ellers alltid betegnet ”Hortens Turnforening”. Men at man allerede den gang har drevet skyteøvelser innen H.T er sikkert nok.

1862—1886 Hortens Turn- og Vaabenøvelsesforening. Først i februar 1862 ble det på en ekstraordinær generalforsamling vedtatt å forandre navnet og at eksersis og skyting skulle gå inn som faste ledd i øvelsene. Dette skulle senere vise seg å få meget vidtrekkende følger. Om dette møtet sier forhandlingsprotokollen i innledningen: ” Søndag den 2den Februar 1862 afholdtes efter foregaaet Bekjendtgjøelse Generalforsamling i Turnlokalet, hvor der forhandledes:” 1. Forandringer i Foreningens Love der for Eftertiden bleve bestemte at lyde saaledes:

LOVE for Hortens Turn- og Vaabenøvelsesforening. § 1. Foreningens Formaal er at udvikle og styrke Legemet ved Turnøvelser, samt at opnaa Færdighed i Brugen af Vaaben for Ynglinge og Mænd der kunne møde, hvis den Tid skulde komme at ” Soldaten er ude paa Kongens Tog, Vi maa selv Landet forsvare

Inntil 1875 ble foreningen konsekvent betegnet som ”Hortens Turn- og Vaabenøvelsesforening” i alle referater fra generalforsamlinger,medlemsmøter o.l.. Utgående skriv som omhandlet rene skytterspørsmål, ble ofte undertegnet med ”Hortens Skytterlag”, mens på den annen side de skriv som angikk turningen, ble undertegnet med ”Hortens Turnforening”.Men fra dette året av falt denne ordningen helt vekk. I all senere omtale, såvel i referater som skriv, betegnes den bare som ”Hortens Skytterforening” eller ”Hortens Skytterlag” I 1886 ble det vedtatt nye lover, hvor det i første paragraf heter

” Foreningen der slutter seg til Centralforeningen for udbrædelse af legemsøvelser og vaabenbrug, bærer navn af Hortens Skytterlag, og dens formaal er at virke for medlemmernes oplæring i rifleskydning, samt hvis leilighed dertil gives, også i andre idræter saasom skiløbning, vaabenøvelser etc.”

Dermed var byens turnliv etter sin blomstrende periode i 1860 årene sovnet helt inn. Det ble gjort enkelte spredte forsøk i tiden fremover på å blåse nytt liv i turningen, men ingen av forsøkene førte frem, inntil brødrene Berthelsen fikk det hele igang igjen i 1894.